Tekst: Siren Andreassen
Hos Interoptik Sele på Stord møtes du med varme smil av et sammensveiset personale – hvorav fire er i nær familie. Butikken drives nå av Jan Tore Sele og kona Mai Hilde, og med seg i butikken har de barna Mathilde og Kristoffer.
Fra gullgraver i Alaska til kongens æresvakt
Det er en spennende familiehistorie bak Interoptik Sele.
– Butikken ble startet av Jens Sele, som opprinnelig kom fra Jæren. Han emigrerte til USA som 17-åring. Der jobbet han på ranchen til onkelen sin og prøvde seg også på gullgraving i Alaska. Et skikkelig USA-eventyr! Da andre verdenskrig brøt ut, vervet han seg til den skandinavisktalende bataljon 99. Han ankom Norge noen dager etter frigjøringen, forteller svigerdatter Mai Hilde.
Da kongefamilien steg i land etter krigen, ble Sele og bataljonen utnevnt til æresvakter. I fredsrusen møtte han sin fremtidige kone, Anne Mathilde fra Stord.
Åpnet alt-mulig-butikk på Stord
Etter å ha tjenestegjort som soldat, hadde Jens Sele rett på utdanning. Jærbuen valgte å bli urmaker. Etter seks år i Chicago, flyttet han og Anne Mathilde tilbake til Norge: – På Stord åpnet de en alt-mulig-butikk sammen. Jens fokuserte primært på ur, men du kunne også få tak i alt fra badedrakter og ukeblader til solbriller, sier Mai Hilde.
– De var de første på Stord som solgte leppestifter, skyter Mathilde Ask Sele inn. Hun er barnebarn av Jens Sele og tredje generasjon optiker.
Optikk var fremtiden
Jan Tore Sele, sønnen til Jens, tilbrakte store deler av barndommen i familiens optikerforretning – men det var ikke gitt at han også skulle bli optiker.
– En dag kom det en urmakergrossist på besøk. Han spurte meg hva jeg skulle bli når jeg ble stor, og jeg svarte rallybil-sjåfør, ler Jan Tore. – Da svarte grossisten at nei, fremtiden ligger i optikk! Det gjorde inntrykk, så jeg begynte senere på optikerstudiet i Kongsberg.
Jan Tore jobbet som optiker i Bergen frem til farens død. Da vendte han hjem for å ta over familieforretningen: – Da røyk badedrakter og nips rett ut! Jeg beholdt kun ur og optikk, akkurat slik det er i dag.
Fant kjærligheten på Interoptik-messe
Jan Tore Sele drifter i dag optikerforretningen sammen med kona Mai Hilde. Paret møttes utrolig nok på Interoptik-messe i 1992: Jan Tore drev Interoptik Sele på Stord, Mai Hilde jobbet som verkstedoptiker hos Interoptik i Tønsberg.
– Jeg var sent ute til middagen, så det var bare to ledige plasser igjen i lokalet. Jeg havnet ved siden av Mai Hilde, , forteller Jan Tore. Det ble full klaff mellom de to Interoptikerne. I dag har paret seks barn sammen, hvorav to jobber hos Interoptik Sele og en tredje er optiker hos Interoptik Nittedal.
Tre generasjoner ved samme arbeidsbenk
Mye har hendt på 70 år, men den gamle urmakerbenken til Jens Sele står fortsatt på bakrommet, like rotete da som nå. I dag er det barnebarnet Kristoffer, sønn av Jan Tore og Mai Hilde, som bruker benken til reparasjon av briller og klokker. Søsteren Mathilde er tredje generasjon optiker i butikken.
– For meg er det helt naturlig å være en del av familiebedriften. Jeg har vokst opp her! Når det var stengt i barnehagen, så ble vi med mamma og pappa på jobb. Det er kanskje ikke overraskende at jeg også ble optiker, ler Mathilde. – Vi har det hyggelig sammen og har et sterkt familiebånd. Det er god atmosfære i butikken, og det tror jeg kundene våre setter pris på. Pappa får til og med julegaver av kundene!
Spiller en stor rolle i nærmiljøet
Sele-familien har hjulpet Stords befolkning med små og store synsutfordringer i hele syv tiår.
– Vi er en butikk som folk i nærmiljøet liker å komme innom. Mange i den eldre generasjonen husker fremdeles hvordan det var da farfar drev butikken, forteller Mathilde. – Vi møter kundene med godt humør, men vi tar oss alltid tid til å lytte og vi tar synet på alvor.
– Vi er til stede for kundene våre, men vi er også stolte over å skape gode og trygge arbeidsplasser i lokalmiljøet. Både for våre fast ansatte, men også for de unge som aldri har jobbet før. Vi hjelper dem med å komme i gang som arbeidstakere, slik at det skal bli lettere for dem i fremtiden. Det er vårt samfunnsansvar og det er noe jeg håper vi kan gjøre i flere tiår til, konkluderer Mai Hilde.
