Allerede som 4-åring sa øyelegen at Rainer hadde en øyesykdom som gjorde at han aldri ville kunne spille fotball eller sykle sammen med de andre barna. Den lille gutten lot seg ikke stoppe av disse ordene, og prøvde seg på fotball – til tross for at han ikke så ballen. At han senere i livet har drevet med alt fra kampsport til ekstrem alpinkjøring, og til og med vært i forsvarets artilleri, er nok noe hans tidligere øyelege ville vært svært overrasket over å høre.
Det er kun synet som er en begrensning, ingenting annet! – Rainer Henriksen
Rusavhengighet og svakt syn i bagasjen
Vinn-Vinn arrangerer flere turer i løpet av året hvor rusavhengige i behandling på Tyrili er ledsagere for svaksynte med diagnosen Retinitis Pigmentosa (RP). Målet med prosjektet, som Rainer er en av initiativtakerne bak, er å skape mestring gjennom felles opplevelser. Deltagerne deler gjerne sine historier til støtte og inspirasjon for de andre. På denne reisen er det Rainer Henriksen (49) sin tur til å holde foredraget «Min historie». Han vet at han har noe viktig å formidle til forsamlingen fremfor seg: Øyesykdommen som over tid har snevret inn synsfeltet og gjort han blind, har ikke stoppet ham – verken aktivitets- eller karrieremessig.
Fra barndommens sjarm til Chamonix
Rainer stilte i 1. klasse med lesebriller med tykke glass. Han hørte svært godt etter hva lærerne sa – slik unngikk han å lese. På denne måten gikk både barne- og ungdomsskolen greit, men da videregående kom, fikk han døra rett i fleisen.
– Her måtte jeg faktisk jobbe. Jeg fikk meg noen overlevelsestaktikker og fikk høy karakter i de fagene hvor lærerne leste opp hva de skrev på tavla, og dårlig karakter i de andre, forteller han.
Etter videregående flyttet Rainer til Chamonix for å drive med ekstremkjøring på telemarkski. Her kjørte han mye off-piste i nysnøen, men de andre skikjørerne stusset litt over at han alltid kjørte rett bak dem. Det de ikke visste var at synet til Rainer gradvis sviktet.
Rainer flyttet etter hvert hjem til Norge og levde et aktivt liv hvor han drev med ulike former for sport. Han spilte til og med på landslaget i softball!
– Her hadde jeg min første virkelig såre opplevelse innen idrett. Ballen jeg skulle tatt imot landet rett bak meg fordi jeg ikke så den. Hele publikum lo, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å fortsette kampen selv om jeg helst skulle sunket i jorden. Rainer prøver ikke å romantisere reisen han har vært på, den har bestått av både gode og mindre gode opplevelser. For Rainer er dette likevel dyrebare erfaringer som har ledet ham dit han er i dag.
Da begrensning ble til mulighet
Parallelt med en hverdag full av aktivitet, jobbet Rainer også som selger i en sportsbutikk før han gikk videre til forsikringsbransjen.
– Jeg er flink til å prate, men synet ble dårligere og det ble vanskelig med høyt tempo kombinert med arbeid på PC. Jeg satt med forstørrelsesglass foran PC-skjermen og følte meg utrolig sliten, men jeg ville ikke at noen skulle tro jeg ikke mestret jobben. Jeg hadde til slutt ingen energi og tenkte at dette ikke går lenger. Hvis jeg skal klare å være i jobb må jeg gjøre noe annet, innså Rainer.
Et nytt besøk hos øyelege førte til at han ble han sendt videre til Ullevål sykehus. Etter endt undersøkelse fikk han et kort og brutalt svar: «Du har noe som heter Retinitis Pigmentosa, og det finnes en forening for det. Sånne som deg blir uføretrygda på dagen». Året var blitt 2006, men Rainer var like bestemt som da han som 4-åring tok kontrollen over livet sitt: Svakt syn – ingen hindring!
– Det er trist at folk får slike beskjeder, for det er fort gjort å høre på fagpersoner. Jeg er glad jeg ikke gjorde det, forteller han. Han fikk derimot tilrettelagt arbeidsoppgavene sine og er i dag prestasjonscoach. En rolle han stortrives med.
– I denne jobben er det ikke så viktig om jeg ser eller ikke. Det viktigste er å «se» de andre ved å lytte og være til stedet, forklarer Rainer.
Han bruker i dag sine erfaringer fra livet som svaksynt til å holde sterke og engasjerende foredrag om mestring, motivasjon og handicap.
Rainer opplever at han når frem med budskapet sitt, noe som er en ekstra bekreftelse for mannen som tidlig tok et valg om å ta styringen i eget liv og stole på den indre stemmen, den indre kraften, som bor i oss alle. Slik er det også i dag. På vinterturen er han i godt selskap med en gjeng likesinnede, noe som Rainer og initiativet hans kan ta noe av æren for. Vinn-Vinn har stor innvirkning på livene til både de svaksynte og rusavhengige. Er det én ting de alle vet, er det at disse reisene handler om så mye mer enn å bare gå på tur. Les mer om prosjektet og de sterke historiene her.
Han avslutter med sine refleksjoner rundt fellestrekk mellom synshemmede og rusavhengige, foran publikumet som har lyttet i stillhet til historien hans.
– Det er likheter mellom et liv i rus og et liv som synshemmet. Det er tøffe perioder, livet går opp og ned – og man går på trynet. En ting jeg vil si til dere rusavhengige fra Tyrili: Jeg skulle ønske jeg var i deres sko, for dere har et valg, det hadde ikke jeg.
